lørdag 9. juni 2012

Rare personligheter

Noe av det morsomste ved å jobbe i butikk, er å oppleve så mange ulike folk og deres særegenheter =P Jeg har opplevd flere.
Damen med posene. Hun er besatt av hygiene, nekter kunder (særlig barn) å komme nær varene hennes og hun tar massevis av poser hver eneste gang hun handler, som hun legger ulike varer i.

Så er det epilepsi-mannen, som har et utrolig talent. Han kan fortelle deg hvilken dag du ble født hvis du forteller ham når du ble født. Han har også en fæl uvane ved at han forteller deg om hvordan bæsjen hans ser ut enhver dag og ellers gir deg info om bla.a hans 'anale plager' =P

Tippemannen. Han kommer hver eneste helg og satser penger på både nasjonale og internasjonale fotballkamper. Han bruker lang tid i tippedisken. I tillegg kjøper han alltid litt mat i samme slengen, som regel brød, pålegg, gryter og Pepsi Max. Ofte har han ikke råd til maten han kjøper. Hva gjør han da? Jo, han beholder Pepsi Max'en og returnerer maten.

Maniske mannen. Han har humørsvingninger de luxe. I det ene øyeblikket prater han med absolutt ALLE, tuller, ler høyt og prater om absolutt alt, noe som har gjort at hans forlovede (som han ikke bor med og aldri skal bo med grunnet økonomiske årsaker) ofte blir veldig sjalu, som igjen resulterer i raseriutbrudd til støtt og stadig.

Kjeftedama. Hun kjefter når vi spør om hun ønsker poser. Hun kjefter også når vi spør om hun har rabattkuponger og slikt. Beklager at vi gjør det vi er pålagt.

Så er det den gretne gubben som klager over fargene i butikken, fargene på uniformene våre, klager over at det finnes flere typer melk, smør, brød etc og lager grimaser og geiper til oss.

Så er det 170 gram dama. Hun greier ikke å spise noe som veier mer enn 170 gram fordi det føles feil.

Det er også en snodig fyr som aldri handler, men bare prater, oppholder seg i butikken lenge, følger etter oss, spør hele tiden om han er skitten og om tilberedning av krabbe. Han tror han er på fornavn med oss i butikken, men han surrer med navnene våre og nekter å innse det selv.

Ja, det er mange raringer. Jeg kunne nevnt enda flere, på godt og vondt =) Man lærer mye av å jobbe i servicebransjen når det bla.a gjelder å forholde seg til ulike folk og ulike behov, og hvordan takle dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar