Jeg har hatt noen kjentfolk i kassa, men for noen år siden, var jeg så heldig at jeg fikk selveste Mr. Lee i kassa mi. Dette var en rååå mann! Lille fyren stråler og er så blid. Han smilte, lo, pratet masse og var en ordentlig moroklump. Jeg digger Mr. Lee!! =D =D For en kul type!!
Jeg var en stund overbevist om at E-type handlet hos meg. Selvsagt var det ikke det, men han var så prikklik E-type. Ansiktet hans var så likt og han hadde i tillegg langt hår. Dette var ingen koselig type. Han sa ikke et ord i løpet av to år. Jeg hilste på ham - han overså meg, jeg spurte han om ditten og datten, han nikket eller ristet på hodet. Jeg var en stund temmelig desperat i å vite om han var svensk eller ei. En dag dukket han opp med ei dame og jeg hørte ham prate med henne. Han hadde en forferdelig Valdresdialekt. Men å prate til meg? Det gjorde han ikke. Don't talk to strangers, huh =P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar