En epoke avsluttes snart

Om en måned er jeg ikke butikkansatt lenger. Det føles utrolig merkelig. Jeg har vært i butikkbransjen i snart ti år og det er dette jeg er vant med, men dessverre er det ikke dette jeg brenner for.

Jeg har lært masse i løpet av disse årene. Jeg har blitt mer åpen og snakkesalig. Jeg var veldig sjenert før jeg begynte i butikk. Noe jeg har erfart med å jobbe i butikk, er at det som er felles med alle - uansett alder, sinnstilstand, rase og interesser - ALLE trenger mat. Dermed møter man på utrolig mange rare og hyggelige folk i butikken. Idag er jeg en stor skravlebøtte som kan snakke med de fleste om det meste.

Jeg føler ofte at det er en ganske utakknemlig jobb å jobbe i butikk.

Å ha en butikkjobb er ikke lett, som mange tror. Det blir ofte sett på som en utakknemlig jobb - en jobb med lav status.
*Å sitte i kassa og scanne varer merkes faktisk veldig på musklene - på godt og vondt. Jeg fikk tydelig trent muskler jeg ikke ante fantes, samtidig som jeg slet veldig med slitasje. Du blir temmelig ør i hodet og sliten i kroppen av å sitte lenge i kassa. Dette er ganske leit, da det er krevende å håndtere penger.
*Du må lære veldig mye om frukt og grønt, hygiene, temperaturkontroll osv. Pasjonsfrukt, stjernefrukt/carambole osv er frukt som man typisk ikke hører mye om.
*I tillegg må du regne med å håndtere merkelige folk, frekke folk, butikktyver, folk som besvimer, tisser og kaster opp i butikken, folk som nekter å gå, folk som er påvirket av ulike narkotiske stoffer, øl, melk og andre produkter som søles på både deg, kunden, båndet, varene, gulvet, - ja flere steder, og du får  i tillegg møtt folk du rett og slett ikke kan kommunisere med. Om du ikke kan kommunisere med folk, så kreves det av deg at du lærer dette så fort som mulig.
*Dessuten må du være ganske hardfør og takle at folk kan kalle deg for svindler, frekkas, hore osv. Jeg sier ikke at man skal godta dette, men dette har skjedd meg, har skjedd flere og kan skje enda flere.
 *Du blir ofte oversett når du febrilsk prøver å få kontakt med kunden for å høre hva du kan gjøre for kunden, om kunden har rabattkort, om kunden har medlemskort, om kunden vil ha pose osv.
*Du blir sett ned på samtidig som noen krever at du skal kunne alt om alle varene butikkene har. Da mener jeg ALT - vi skal vite alt om yoghurt, brød, saus, frukt, snus, fisk osv. Allergikere kommer og spør om de og de stoffene finnes i de og de varene.
*Du kan ikke regne med å gå hjem når butikken stenger, slik at du må belage deg på å f.eks ta neste buss og å bli forsinket til kjærestekvelden.
*Å jobbe i ferskvareavdeling krever også at du skal ha grunnleggende kunnskap om mat, lete frem varer du aldri har hørt om og hjelpe kunder med oppskrifter. Kundene har ulike krav og ønsker, noen kan vi oppfylle men andre kan vi ikke gjøre noe med. Det er mye løft, brennmerker på hud, kutt, blodsprut, sterke vaskemidler mot hud, håndtering av ulike sag og maskiner + mye mer.

MEN når du jobber i butikk, blir du ofte støttespilleren og den 'sosiale omgangskretsen' til enkelte kunder som ikke har så mange andre i livet sitt. De legger ut om alt og alle de kjenner, om livet sitt på godt og vondt, de tilbringer noen timer per uke (og per dag) i butikken og søker etter kontakt. Det er ganske viktig for flere at de har en lokalbutikk de kan gå til, der de føler seg trygg og er på fornavn med flere ansatte. Jeg har hørt kunder fortelle om feriene sine, erobringene sine, hvordan de hadde det da partneren døde, sykdommene, barna, barnebarna, ulykker og operasjoner de har vært igjennom osv. Hvordan reagerer du når en ukjent forteller deg om hemoroide problemene sine? Hvordan reagerer du når ei dame gråter fordi mannen hennes er så syk? Det er jammen meg ikke lett!

Det var egentlig helt tilfeldig at jeg søkte på butikkjobb. Jeg trivdes ikke med studiene mine og trengte en jobb. Jeg så en annonse i lokalavisen der den største matvarebutikken i byen søkte etter kassaleder. Jeg var veldig ung og forstod ikke hva dette innebar, men jeg søkte på jobben. Jeg ble innkalt til intervju og fikk vite at kassalederstillingen var besatt, men de trengte heltidsansatte i kassa. Intervjuet gikk som smurt og jeg begynte på jobben noen få dager senere. Dette kunne fort endt katastrofalt, da jeg hadde misforstått og trodd jeg skulle ha min første dag på tirsdagen, men det var egentlig mandagen. Jeg fikk dette dobbeltsjekket 20 minutter før vakta mi skulle starte. Haha =P Jeg jobbet her et par år før jeg begynte i en deltidsjobb i en annen by.

Det skal bli godt å gå videre i livet, samtidig som det er litt vemodig. Det tok meg en stund før jeg ble vant til å jobbe i butikk. Selvtilliten steg etter hvert og jeg sluttet endelig å drømme om scanning av varer og PLU koder. Det var dessuten godt å våkne opp uten å ha vondt i hånda. Jeg hadde en tendens den første tiden til å drømme at jeg ga kunder penger tilbake, noe som resulterte i at jeg slo hånda i veggen flere netter =P

Jeg er kanskje ikke den raskeste, mest kunnskapsrike og mest engasjerte butikkansatte, men jeg vet hvordan jeg snakker med kunder. Jeg er flink til å gi kundeservice. Jeg trives blant folk. Jeg vet hvordan jeg skal småsnakke med folk jeg ikke har noe til felles med. Det har tatt en stund å lære dette og nå skal jeg videre i et annet yrke og begynne helt på scratch igjen. Jeg føler jeg begir meg ut på utrygg grunn, men jeg håper og tror at alt ordner seg med tid og stunder.
I tillegg er jeg en veldig hyggelig kunde og jeg lar ikke min raseri gå ut over uskyldige butikkansatte. Jeg VET nemlig så utrolig godt hvordan det føles selv å være ansatt i en butikk der du ofte blir skjelt ut for hver minste ting. Dessuten har jeg lært at humør smitter.

Denne bloggen har jeg opprettet mest for min egen del - for å skrive ned ulike hendelser som jeg har opplevd og som har hjulpet meg til å utvikle meg til den jeg er. Det hadde garantert vært flere historier her dersom jeg hadde opprettet bloggen den gang jeg begynte i butikk. De fleste kundene har vært helskjønne, men det at kunden alltid har rett er noe jeg reagerer kraftig på.
Jeg tenker masse på min butikk karriere og det er derfor jeg har oppdatert bloggen en del i det siste. Flere innlegg kommer etter hvert. Ingen av mine venner og kjente er klar over at jeg har denne bloggen. Grunnen til at jeg ikke reklamerer for den er rett og slett fordi den er skrevet mest for min egen del og får å få ut litt frustrasjon. Dersom det er noen som finner bloggen og syns historiene er interessante (ja, kanskje de lærer noe om kundeoppførsel, kundebehandling og litt om butikkyrket generelt?) så er det bare hyggelig =)

Smil og vær glad, folkens. Respekter hverandre og vær snille =)