Å være kasserer er en fin måte å komme i kontakt med mennesker. Å måtte kommunisere med ulike mennesker, bli ufordret på ulike måter for å hjelpe dem og høre på hva de har å si kan styrke selvtilliten og være ganske så artig. Men det er en veldig ensformig jobb som innebærer ofte vasking av både urin, oppkast og mat og plukking av glass, kutt på papp og sur melk på uniformen.
I disse kassererstunder, føler jeg virkelig at jeg blir satt pris på.....: (prislappen= kr 0,00)
- Når to stykker handler sammen, en pakker og lemper på varer, og den som pakker roper til den som lemper på varer at han må spørre meg om poser, at han må be meg stoppe båndet, osv. (Jeg er mellom dere, jeg hører utmerket hva som blir sagt. Takk for at du får meg til å føle meg usynlig)
- Når en kunde sier: "Næmmen, sitter du her fremdeles?" eller "Jøss, jobber du her fremdeles. Hvor mange år har du vært her, da? Du er jo ung, studerer du ikke?"
- Når kunder påstår at jeg bør vite priser på ALT i butikken og ha kunnskap om ALT av produkter i butikken (det er snakk om flere tusen) fordi jeg jobber i kassa.
- Når jeg blir bedt om å kaste kunders tyggegummi, rask, papp fra pizzaer og tørkepapirer fordi de ikke vil ha det selv. (Trashcan)
- Når jeg får skylden for å slå inn feil pris når kundens bankkort ikke blir godkjent.
+ myyyye mer.
=(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar