Mitt liv som butikkansatt....

....er offisielt over. Etter nesten ni år. Jeg jobber ikke i butikk lenger. Det er slutt! Alle de årene jeg har tilbrakt på skolebenken, er årsaken. Jeg orker nemlig ikke å jobbe i butikk til jeg blir pensjonist. Det går ikke. Jeg utdannet meg for en grunn og slik skal det fortsette.

Jeg begynte å jobbe i butikk etter videregående. Her ble jeg på heltid i over to år, før jeg deretter flyttet for å studere og jobbe deltid i en annen butikk i seks år ved siden av studiene. Da jeg først begynte i butikkyrket tenkte jeg at dette var et yrke der du slapp å gjøre stort. Så grundig feil jeg tok!!!!

Det føles rart å ikke jobbe i butikk lenger. Jeg savner det litt. Jeg tror kanskje jeg savner kollegaene mine mest, det gode miljøet vi hadde på jobb og kanskje de koselige kundene som alltid ville slå av en prat med meg.

Å jobbe i butikk har gitt meg masse frustrasjon, men ikke minst masse glede. Jeg har vokst som person. Jeg har blitt mer utadvendt, selvsikker, skravlete, tålmodig og en bedre menneskekjenner. Dessuten har jeg lært veldig mye om mat og hvordan humør påvirker.

Når jeg er på handletur nå, så føler jeg behovet for å rydde papp, fremtrekk av varer og jeg sjekker frysertemperaturen automatisk. Butikkyrket ligger fremdeles i meg. Derfor er jeg livredd for å starte i en ny og helt annerledes jobb, men siden jeg ikke er en typisk flink butikkansatt (jeg er verken rask, effektiv eller har skjult leder i meg) så tror jeg det kanskje blir greit til slutt likevel...

Jeg har fremdeles et godt forhold til mine butikk kollegaer og vi treffes jevnlig der vi bla.a snakker om kunder og ulike historier vi har opplevd på jobb gjennom årene. Jeg kommer dermed til å poste ulike historier fra meg og dem etter hvert som vi husker på dem og diskuterer dem. Denne bloggen blir dermed ikke helt død ennå ;-)

Jeg vil gjerne anbefale DEG som butikkansatt å opprette din egen blogg. Gjør det for DIN skyld. Skriv ned ulike historier du opplever i butikkyrket. Blir du i bransjen noen år, så kommer du til å sette stor pris på å lese gjennom de komiske og irriterende historiene dine. Jeg skulle så inderlig ønske jeg opprettet en blogg for ni år siden, da hadde den vært stappfull med godbiter.
Skulle du ellers ønske å publisere noen historier, så kan jeg godt legge dem ut på bloggen min. Ikke noe problem.

Smil og vis hverandre respekt. Kanskje en vakker dag vil kundene respektere åpningstidene......