....er offisielt over. Etter nesten ni år. Jeg jobber ikke i butikk lenger. Det er slutt! Alle de årene jeg har tilbrakt på skolebenken, er årsaken. Jeg orker nemlig ikke å jobbe i butikk til jeg blir pensjonist. Det går ikke. Jeg utdannet meg for en grunn og slik skal det fortsette.
Jeg begynte å jobbe i butikk etter videregående. Her ble jeg på heltid i over to år, før jeg deretter flyttet for å studere og jobbe deltid i en annen butikk i seks år ved siden av studiene. Da jeg først begynte i butikkyrket tenkte jeg at dette var et yrke der du slapp å gjøre stort. Så grundig feil jeg tok!!!!
Det føles rart å ikke jobbe i butikk lenger. Jeg savner det litt. Jeg tror kanskje jeg savner kollegaene mine mest, det gode miljøet vi hadde på jobb og kanskje de koselige kundene som alltid ville slå av en prat med meg.
Å jobbe i butikk har gitt meg masse frustrasjon, men ikke minst masse glede. Jeg har vokst som person. Jeg har blitt mer utadvendt, selvsikker, skravlete, tålmodig og en bedre menneskekjenner. Dessuten har jeg lært veldig mye om mat og hvordan humør påvirker.
Når jeg er på handletur nå, så føler jeg behovet for å rydde papp, fremtrekk av varer og jeg sjekker frysertemperaturen automatisk. Butikkyrket ligger fremdeles i meg. Derfor er jeg livredd for å starte i en ny og helt annerledes jobb, men siden jeg ikke er en typisk flink butikkansatt (jeg er verken rask, effektiv eller har skjult leder i meg) så tror jeg det kanskje blir greit til slutt likevel...
Jeg har fremdeles et godt forhold til mine butikk kollegaer og vi treffes jevnlig der vi bla.a snakker om kunder og ulike historier vi har opplevd på jobb gjennom årene. Jeg kommer dermed til å poste ulike historier fra meg og dem etter hvert som vi husker på dem og diskuterer dem. Denne bloggen blir dermed ikke helt død ennå ;-)
Jeg vil gjerne anbefale DEG som butikkansatt å opprette din egen blogg. Gjør det for DIN skyld. Skriv ned ulike historier du opplever i butikkyrket. Blir du i bransjen noen år, så kommer du til å sette stor pris på å lese gjennom de komiske og irriterende historiene dine. Jeg skulle så inderlig ønske jeg opprettet en blogg for ni år siden, da hadde den vært stappfull med godbiter.
Skulle du ellers ønske å publisere noen historier, så kan jeg godt legge dem ut på bloggen min. Ikke noe problem.
Smil og vis hverandre respekt. Kanskje en vakker dag vil kundene respektere åpningstidene......
torsdag 19. juli 2012
Gram
Når det står på oppskrifter og slikt at til disse ingrediensene trenger du 200 g kjøtt osv, så må du ikke ta den vekta så bokstavelig. Du ødelegger ikke maten ved å ha en litt mer enn 200 g kjøtt i maten.
Dette var det en kunde som ikke skjønte bæret av. Han spurte meg om jeg kunne ordne 400 g ytrefilet til ham. Han gav meg en pakke vi allerede hadde pakket. Det stod 426 g på pakningen. Jeg sa til han at det er jo 400 g i denne pakningen. Han fortalte meg at han skulle 400 g, ikke 426.
Hadde det vært snakk om en diger biffbit på 500 g og han skulle ha ca 300 g, så kunne jeg godt skåret av en bit og deretter pakket den inn i en annen pakning. Men han her ville altså at jeg skulle ta vekk 26 gram. Jeg sa jeg ikke kunne gjøre det. 26 gram kan vi da ikke selge. Dessuten er det vanskelig å få til akkurat 400 g, som han ville ha.
Jeg håper han greide å lage maten sin til slutt.
Dette var det en kunde som ikke skjønte bæret av. Han spurte meg om jeg kunne ordne 400 g ytrefilet til ham. Han gav meg en pakke vi allerede hadde pakket. Det stod 426 g på pakningen. Jeg sa til han at det er jo 400 g i denne pakningen. Han fortalte meg at han skulle 400 g, ikke 426.
Hadde det vært snakk om en diger biffbit på 500 g og han skulle ha ca 300 g, så kunne jeg godt skåret av en bit og deretter pakket den inn i en annen pakning. Men han her ville altså at jeg skulle ta vekk 26 gram. Jeg sa jeg ikke kunne gjøre det. 26 gram kan vi da ikke selge. Dessuten er det vanskelig å få til akkurat 400 g, som han ville ha.
Jeg håper han greide å lage maten sin til slutt.
Frysekjøp
Jeg hadde noen kunder som var så fascinert av reke-frysa vår. Hva er det å være fascinert av? Det er en fryser du åpner, plukker rekene du vil ha, legger dem i pose og deretter lukker du døra.
Disse kundene maste veldig på meg og spurte meg om jeg hadde en slik hjemme, om prisen på slike frysere, hvor man kan få kjøpt dem og om jeg kanskje kunne gi dem telefon nummer til de som selger slik. Jeg fikk også spørsmål om de kunne bestille en fryser via butikken dersom firmaet ikke solgte til privatpersoner.
Hvordan skal jeg vite hvor fryserne kommer fra? Jeg holdt på å få latterkrampe. Jeg prøvde å være like engasjert som de var (disse var noen ordentlige bondetamper) og samtidig fortelle at det er ikke helt vanlig at vi får slike spørsmål, men at de kunne ta kontakt med sjefene på dagtid og høre om de visste mer.
Da jeg gikk fra dem, grep de tak i min kollega og hun ble spurt akkurat det samme. Det var to morsomme kunder. Jeg håper så inderlig de fikk tak i den etterlengtede fryseren sin!
Disse kundene maste veldig på meg og spurte meg om jeg hadde en slik hjemme, om prisen på slike frysere, hvor man kan få kjøpt dem og om jeg kanskje kunne gi dem telefon nummer til de som selger slik. Jeg fikk også spørsmål om de kunne bestille en fryser via butikken dersom firmaet ikke solgte til privatpersoner.
Hvordan skal jeg vite hvor fryserne kommer fra? Jeg holdt på å få latterkrampe. Jeg prøvde å være like engasjert som de var (disse var noen ordentlige bondetamper) og samtidig fortelle at det er ikke helt vanlig at vi får slike spørsmål, men at de kunne ta kontakt med sjefene på dagtid og høre om de visste mer.
Da jeg gikk fra dem, grep de tak i min kollega og hun ble spurt akkurat det samme. Det var to morsomme kunder. Jeg håper så inderlig de fikk tak i den etterlengtede fryseren sin!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)